
Det var en morgen 17. sep 2003, eg våknet, og gikk ned for å spise frokost. Da kom det en nydelig sang på radioen som eg hørte den gang, og hørte aldri igjen. melodien og teksten hang i hodet mitt i fire år, og tilslutt fant eg an. det var en god gammel Prøysen sang..
Spesielt fint blir dte når Pogo pops lager coverlåt og sangen synges på det mest romantiske dialekt en kan tenke seg.. bergensk=)
MANNEN PÅ HOLDEPLASSEN (Prøysen 1965)
Jeg kom fra kontoret og jeg var så trett
Du stod der på hjørnet så vever og lett
Jeg skulle ha trikk nummer en
Da kikket du på meg og du var så pen
Da kikket du på meg og du var så pen
Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel
Og himlen var skyfri og ren
Og hverdagens plikter ble borte med vinden
Og dermed gikk trikk nummer en
Jeg stod med en mappe så diger som så
Med hjemmearbeide på overtid nå
Jeg måtte ta trikk nummer to
Da smilte du mot meg og kanskje du lo
Da smilte du mot meg og kanskje du lo
Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel
Og som i en rus jeg forsto
At jeg hadde latt mange gleder gå fra meeg
Og dermed gikk trikk nummer to
Jeg skjønte at dette jeg tenkte var galt
Så snøt jeg meg litt før jeg tenkte normalt
Og hoppet på trikk nummer tre
Og så gjennom ruten du sluttet å le
Og så gjennom ruten du sluttet å le
Jeg fant ikke hav og jeg fant ingen himmel
Men hverdagens melankoli
Og du, som jeg angrer,
I brødre i nøden:
La trikk nummer tre gå forbi!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar